Helt siden da jeg flytta inn på Solvang kolonihager i 1991, har jeg sett den store bronseskulpturen av journalisten, lyrikeren, nynorskmannen og samfunnsdebattanten Aasmund Olavsson Vinje. Bronseskulpturen står rett nedenfor Vestre Sogn barnehage inne på Sogn studentby og er laget av billedhuggeren Dyre Vaa — og oppsatt i 1968. Har aldri før gått helt inntil statuen, men lørdag 24. august bestemte jeg meg for å gjøre nettopp det. Aasmund Olavsson Vinje regnes som Norges første moderne journalist og var en av de første som tok Ivar Aasen sin nynorsk i bruk. Han ble en folkekjær dikter og var populær hos mange i samfunnseliten, men var også veldig omstridt i sin levetid. At bronseskulpturen av ham står så høyt hevet over bakken her i Sogn studentby, er kanskje ment som et symbol på at det er høyt opp til toppen av kunnskapens tre, men kommer man seg høyt nok opp, til der det er god utsikt, er det verdt alt strevet! Ellers er Aasmund Olavsson Vinje kanskje mest kjent for diktet «Blåmann» (barnesangen «Blåmann, blåmann, bukken min» og diktet Den dag kjem aldri Den dag kjem aldri at eg deg gløymer, for um eg søver, eg um deg drøymer. Um nott og dag er du like nær, og best eg ser deg når myrkt det er. Du leikar kringom meg der eg vankar. Eg høyrer deg når mitt hjarta bankar. Du støtt meg fylgjer på ferdi mi, som skuggen gjeng etter soli si. Når nokon kjem og i klinka rykkjer, d'er du som kjem inn til meg, eg tykkjer: Eg sprett frå stolen og vil meg té, men snart eg sig atter ende ned. Når vinden lint uti lauvet ruslar, eg trur d'er du som gjeng der og tuslar! Når sumt der burte eg ser seg snu, eg kvekk og trur det må vera du. I kvar som gjeng og som rid og køyrer, d'er deg eg ser; deg i alt eg høyrer: I song og fløyte- og felelåt, men endå best i min eigen grå Diktet «Den dag kjem aldri» er også tonesatt av viseduoen Tobben og Ero på platen «Fordums frukter, friske frø». Melodien kan høres på https://youtu.be/YUyhDTzE8LY